Av Per Arne Sandvold
Ser vi at Gud har noe med det hele å gjøre? Det tror jeg både kommer an på hvordan vi omtaler naturen og hva vi tenker om Guds rolle.
Det er lett å gjøre naturen til noe upersonlig, en ting. Vi kan omtale den som «den» eller «det». Det gjør at vi setter oss selv utenfor og betrakter det som noe annet. Men det gjør dessverre også at det er lettere for oss å misbruke og ødelegge naturen bare for å tilfredsstille våre egne behov. Naturen har liksom ingen egenverdi.
Denne uken var en av tekstene hentet fra Salme 145 i bibelen. Der står det blant annet: «Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt. Alle dine skapninger priser deg, Herre». «De lar mennesker lære å kjenne ditt velde, din strålende kongsmakt». «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid». Det er her tydelig at det er et forhold mellom Gud, også kalt skaperen, og naturen, kalt skaperverket.
Som mennesker inngår vi i «alle dine skapninger», og er derfor i samme gruppe som dyr, fugler, innsekter, trær og blomster. I skapelsesberetningen kan vi lese om hvordan Gud skapte naturen og dyrene først, og avrundet det hele med å skape mennesket i sitt bilde. Vi ble satt til å passe på det hele. Vi er med andre ord del av skapelsen villet og ønsket av Gud. Da er det også vår oppgave å ta vare på, og ikke ødelegge den skapningen vi er del av. Det er aldri lurt å sage av den greina vi sitter på.
Vi må altså passe på naturen. Men passer Gud på oss? På hvilken måte ser han til sin skapning? Under overskriften Vær ikke bekymret i Lukas evangelium kap. 12, står det:
«Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?»
Vi kan trygt hvile i at Gud selv har omsorg for hele sitt skaperverk, også for oss. Vi kan finne ro i å gå på oppdagelsesferd i naturen, tenke at dette har Gud satt i gang, og finne vår plass i det hele.
Fortsatt god sommer!